Skog og dødt trevirke
Skog og død ved spiller en avgjørende rolle i skogens økosystem. Viste du at hele to tredjedeler av norges arter finnes i skogen? Skogen er livsgrunnlaget for et mangfold av arter, fra små insekter til store pattedyr, og fungerer som et naturlig filter for luft og vann. Døde trær i ulike nedbrytningsfase og i ulike posisjoner, er spesielt viktig da det gir næring og habitat for mange organismer, inkludert sopp, lav og insekter. Disse organismene bidrar til nedbrytning og resirkulering av næringsstoffer, som igjen beriker jorden og støtter ny vekst. Ved å bevare skogen sikrer vi et sunt og balansert økosystem som kan nytes i dag og i fremtiden!
Skog spiller en viktig rolle som karbonlager
Trær og planter i skogen absorberer karbondioksid (CO₂) fra atmosfæren gjennom fotosyntese og lagrer karbonet i biomassen deres (stammer, grener, blader og røtter). Dette bidrar til å redusere mengden CO₂ i atmosfæren, noe som er viktig for å bekjempe klimaendringer.
Når trærne vokser, binder de mer karbon, og skogen fungerer som et «karbonsluk». Selv døde trær og planter bidrar til karbonlagring, da de brytes ned og karbonet lagres i jorda. Bevaring og bærekraftig forvaltning av skogene våre er derfor avgjørende for å opprettholde deres funksjon som karbonlager og for å beskytte vårt klima.
De store rovdyrene
Ulv
I 2013 ble det kjent at et ulvepar hadde slått seg ned i Østmarka, og siden den gang har ulv streifet til og fra området. Flere ulvekull er blitt født i Østmarka, noe som gjør det til et viktig tilholdssted for arten. Ulven er svært sky og god til å skjule seg for mennesker, så selv om den er til stede, er det sjelden noen får øye på den. Det beste tegnet på ulvens nærvær er spor i snøen, avføring eller rester etter byttedyr. Den lever hovedsakelig av elg, rådyr og annet vilt, og bidrar til å holde bestanden av hjortedyr i balanse.
Gaupe
Du skal være heldig for å få øye på en gaupe i Østmarka. Denne store katten har ekstremt skarpe sanser og merker turgjengere på lang avstand. Som ulven trekker den seg unna mennesker og beveger seg ofte utenfor etablerte stier, noe som gjør den svært vanskelig å få øye på. Gaupa er også ekspert på å «trykke» – det vil si å ligge helt stille og gjemme seg selv på kort avstand fra mennesker uten å bli oppdaget. Den kan holde til nær bebyggelse og hytter uten at noen merker det. Gaupa jakter primært på rådyr, hare og småvilt, og spiller en viktig rolle i økosystemet som en toppredator.
Hjortedyr
Elg
Elgen er Norges største landpattedyr og kalles for skogens konge. De lange beina gjør at den lett beveger seg gjennom Østmarkas skoger, selv i dyp snø.
Rådyr
Rådyrene trives godt om sommeren med rikelig tilgang på urter, løv og bær. Om vinteren lever de av kvister, lyng og det de finner under snøen, men mye snø kan gjøre det vanskelig for dem å bevege seg og finne mat.
Hjort
Hjorten har de siste årene blitt mer vanlig i Østmarka, selv om den fortsatt er sjeldnere enn elg og rådyr. Den er mest aktiv i skumringen og natten, og foretrekker åpne skogsområder og enger. Om vinteren trekker hjorten ofte til lavereliggende områder der det er lettere å finne føde.
Beverens viktige rolle i økosystemet!
Tidlig på 1900-tallet var beveren utryddet i Østmarka på grunn av intens jakt. I 1975 skjedde det en endring da Sverre M. Fjelstad, som satt i Oslos bystyre, foreslo å reintrodusere beveren. Forslaget ble raskt vedtatt, og på sensommeren samme år ble to beverpar satt ut i Østmarkas kjerneområde. Disse parene formerte seg raskt, og i dag kan man se spor etter Europas største gnager ved mange vann i Østmarka.
Beveren har en viktig i rolle i naturen ved at den endrer landskapet rundt seg. Ved å bygge demninger og kanaler skaper beveren våtmarker som gir livsgrunnlag for mange andre arter. Disse våtmarkene bidrar også til å regulere vannstrømmer og forbedre vannkvaliteten.
Fugleliv
Østmarka huser et variert fugleliv, særlig i områder med gammel naturskog og død ved, som gir gode hekkeplasser og rikelig med næring. Flere arter som er sjeldne i mer drevne skogsområder, trives her.
Hønsefugler
Jerpe, orrfugl og storfugl finnes i marka.
Hakkespetter
Flaggspett og svartspett er vanlige, mens tretåspett, grønnspett, dvergspett og gråspett hekker i varierende antall, avhengig av gamle trær og død ved. Vendehalsen foretrekker åpen skog.
Rovfugler og ugler
Spurvehauk, hønsehauk, musvåk, vandrefalk og vepsevåk hekker i Østmarka, og fiskeørn sees regelmessig. Kongeørn og havørn observeres sporadisk. Av ugler er spurveugle og perleugle vanlige hekkefugler, mens kattugle er mer sjelden.
Småfugler
Østmarka har et rikt småfuglliv, inkludert granmeis, løvmeis, spettmeis, stjertmeis, svartmeis, toppmeis og trekryper. Nattravn finnes i glissen furuskog, og storlom observeres ved flere vann.
Planter og vegetasjonstyper
Østmarka har et rikt og variert planteliv. På grunn av den varierte topografien finner man mange ulike vegetasjonstyper innenfor relativt små områder.
Lavfuruskog er en av de mest karrige skogtypene, hvor bunnsjiktet domineres av lavarter som reinlav og islandslav. Furuene her vokser langsomt på grunn av næringsfattig jordsmonn
Røsslyngfuruskog er en annen type, hvor røsslyngen blomstrer vakkert fiolett mellom furutrærne. Denne skogtypen har noe tykkere og mer næringsrikt jordsmonn
Når man beveger seg nedover fra furukollene, finner man barblandingsskog med både furu og gran. Her vokser blåbær- og tyttebærlyng, og jordsmonnet er middels næringsrikt
I de mer næringsrike områdene finner man blåbærgranskog, hvor blåbærlyngen kan dominere. Dette er den vanligste vegetasjonstypen i norske barskoger
Østmarka er også hjem til småbregnegranskog, hvor småbregner som fugletelg og hengeving pynter opp skogbunnen sammen med hvitblomstret gaukesyre
