Formålet med naturrestaurering og skjøtsel i Østmarka
Skjøtsel og restaurering handler om tiltak for å bevare og forbedre naturkvaliteter i tråd med verneformålet. Selv om naturen i Østmarka hovedsakelig skal utvikle seg fritt, er restaurering viktig der menneskelig påvirkning har svekket økosystemene.
Tiltak kan være aktuelle for å:
- Gjenopprette tidligere grøftede myrer og sumpskoger
- Forbedre forhold etter skogsdrift
- Bevare kulturpåvirkede landskap som slåttemarker og beiteområder
Restaurering skal styrke naturverdiene, fremme det biologiske mangfoldet og bidra til forskning. I Østmarka handler dette primært om å fremskynde naturlige prosesser for å gjenopprette økologisk balanse.
Restaurering av skog
Flatehogstområder og plantefelt kan utvikle seg naturlig over tid, men restaureringstiltak kan fremskynde prosessen og øke artsmangfoldet. Aktuelle tiltak inkluderer:
- Tynning i tette granplantefelt for å skape variasjon i trestruktur, mikroklima og artssamfunn.
- Skjøtsel av lauvtrær ved å fjerne gran som utkonkurrerer verdifulle edelløvtrær som ask, hassel og selje.
- Ospeskjøtsel for å bevare ospebestand og død ved, inkludert ringbarking av gran og bjørk for å fremme osp.
- Økt mengde død ved og gamle trær ved å la tynningsvirke bli liggende, skape høystubber eller ringbarke trær.
- Naturvernbrenning kan vurderes på sikt, men krever nasjonal strategi og erfaring fra andre områder.
Målet er å gjenskape naturskog med naturlige økologiske prosesser og høyere biologisk mangfold.
Du kan lese mer om potensialet for skogrestaurering i Østmarka her.
Restaurering av myr
Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål. Også i Østmarka har myrer blitt grøftet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet er at mesteparten av myrarealet tørket ut og vokser igjen med skog. Forvaltninga gjennomfører restaureringstiltak innenfor verneområdet, ved utlegging av voller som skal holde på vannet, slik at området vil få tilbake sin opprinnelige grunnvannstand. Restaurering av myr bidrar til å gjenskape verdifulle våtmarksområder, forebygge flom og binde karbon. Myrrestaurering er således både et viktig tiltak for ivaretagelse av biologisk mangfold og et vikitig klimatiltak.
Restaurering av myr og annen våtmark, som f.eks. sumpskog, dreier seg oftest om å iverksette tiltak som motvirker effektene av tidligere torvuttak, grøfting eller andre inngrep som har ført til drenering. Restaurering av våtmark har til nå i hovedsak fokusert på myr, men det er også mange tilfeller der sumpskog, som rik svartorsumpskog eller gråor/vier-sumpskog, har blitt grøftet og i noen tilfeller ved granplanting omgjort til blåbærgranskog. Dette gjelder også sumpskog i Østmarka.
Selv om artsrikheten i intakte eller restaurerte myrer ikke nødvendigvis er høyere enn artsrikheten i drenerte myrer, vil antallet av de spesialiserte, habitatspesifikke artene kunne øke. Særlig rikmyr bør ha et fokus, siden denne myrtypen er truet og inneholder regionalt sjeldne og rødlistede arter.
Skjøtsel av kulturlandskap, andre kulturmiljø og -minner
Opprettholdelse av de artsrike arealene i kulturlandskapet, som er skapt gjennom langvarig hevd, er svært viktig for bevaring av det biologiske mangfoldet. I dag gjennomføres det skjøtsel på utvalgte plasser gjennom blant annet slått, beite og rydding av vegetasjon for å hindre gjengroing. Det er også flere andre rester av kulturlandskap, som i dag er under gjengroing og ikke skjøttes aktivt. Restaurering av enkelte av disse vil kunne bevare gjenværende elementer og gi økte naturverdier.
Andre aktuelle skjøtselstiltak kan være rydding og pleie av vegetasjon og andre tiltak for å forhindre gjengroing og forfall, som ut ifra en kulturminnefaglig vurdering er nødvendig for å bevare kulturminnet. All istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner skal skje på en slik måte at både natur- og kulturminneverdier ivaretas på best mulig måte. Bestemmelsen endrer ikke kulturminnemyndighetens ansvar for ivaretakelse av kulturminner.
Ansvaret for kulturminner er tillagt Riksantikvaren og regional kulturminnemyndighet ved fylkeskommunen.
Kalking av vann i Østmarka
For å opprettholde biologisk mangfold og fiskebestander i forsuringspåvirkede vassdrag, kalkes noen innsjøer og tjern i Østmarka. Kalking med kalksteinsmel gjennomføres med helikopter.
Les nyhetssaken om kalking i Østmarka fra NRK her.
Bevaring av sandtak – et viktig habitat for gravende insekter
Langs kysten og i kantsonen til elver og vassdrag finnes det fra naturens side åpne områder med sand som er viktige leveområder for gravende insekter. Slike områder er i tilbakegang grunnet nedbygging og andre menneskeskapte arealendringer, og mange av artene som er avhengig av sandområder finnes nå i menneskeskapte sandområder som veiskjæringer og sandtak. I det gamle sandtaket på Sandbakken planlegger forvaltningen nå tiltak for å holde områdene åpne så de skal fungere som leveområde for insekter igjen.